Rettshjelploven § 11 regulerer hvilke områder det kan gis fri rettshjelp for. Saker om foreldreansvar, fast/delt bosted og spørsmål om samvær etter barneloven er blant sakstypene som kvalifiserer til fri rettshjelp. Retten til fri rettshjelp i barnefordelingssaker er behovsprøvd. Fri rettshjelp kan gis på to måter; fritt rettsråd og fri sakførsel.

​

Fritt rettsråd dekker advokat/rettshjelpsutgifter ifbm den bistand man har fått før en sak går til retten. Rettshjelperen har plikt til å informere/vurdere hvor vidt en har rett på fri rettshjelp. Ved fritt rettsråd får rettshjelper en stykkpris på 7 timer for å hjelpe deg med å komme til en løsning i saken uten å gå til rettslige skritt. Klient med rett på fritt rettsråd må betale en egenandel på 1 x offentlig salærsats, dvs kr 1040 per 2019. (For innbetaling av egenandelen kreves det ikke mva). Rettshjelperen krever deretter de resterende 6 timene fra Fylkesmannen. Egenandel kreves likevel ikke dersom man har brutto årsinntekt under kr 100000. Det er advokaten/rettshjelperen selv som vurderer hvor vidt klienten har rett på fritt rettsråd, og eventuelt da innvilger fritt rettsråd.

 

Fri sakførsel gjelder dekning for rettshjelpsutgifter fra stevning blir innsendt til saken er avsluttet. Advokat/rettshjelper er ansvarlig for å sende inn søknad til domstolen om dekning av salær. Klient som har fått innvilget fri sakførsel, må betale en egenandel på 1/4 av advokathonoraret det er innvilget fri sakførsel for, dog begrenset til maks 8 x salærsats, som tilsvarer kr 8320. Også her kreves det ikke egenandel dersom man har en brutto årsinntekt under kr 100000. 

 

Det er inntektssituasjonen på ethvert tidspunkt under rettsprosessen som er avgjørende for vurderingen om man har rett til fri sakførsel. Dersom man har fått innvilget fri sakførsel, og den økonomiske situasjon endrer seg slik at man får en månedsinntekt som i snitt vil innbringe en årsinntekt over inntektsgrensen, vil man kunne miste retten til fri sakførsel. Og i motsatt tilfelle; dersom man brått blir arbeidsledig og eksempelvis må gå på dagpenger som sammenlagt vil gi en brutto årsinntekt på under 246.000, da har man rett på fri sakførsel fra det tidspunkt økonomien ble redusert. 

 

All fri rettshjelp er subsidiær, det vil si at den kan kun innvilges dersom det ikke finnes andre ordninger, forsikringer etc som kan dekke utgiftene til rettshjelpen.

 

Nb! Fri sakførsel fritar ikke for eventuell dekning av motpartens saksomkostninger.

​

Det er viktig å være bevisst at selv om man har fått innvilget fri sakførsel, så er det ikke en automatikk i at man fritas for å betale motpartens saksomkostninger dersom man taper saken. Selv om saksomkostningene i barnefordelingssaker i praksis som oftest deles mellom partene, hender det likevel fra tid til annen at en av partene blir idømt å betale den andre partens saksomkostninger.

 

Hva menes med behovsprøvd rett til fri rettshjelp?

​

At retten til fri rettshjelp i barnefordelingssaker er behovsprøvd, innebærer at man må ha et særlig økonomisk behov for å kunne kvalifisere til fri rettshjelp. Utgangspunktet for rett til fri rettshjelp er at man må:

​

• som enslig:

 

• ha en bruttoinntekt som ikke overstiger kr 246.000.

• ha en formue som ikke overstiger kr 100.000 (verdien av bolig teller ikke med her).

 

 

• som samboer/gift:

 

• til sammen ha en bruttoinntekt som ikke overstiger kr 369.000.

• ikke ha en formue som til sammen overstiger kr 100.000.

 

Unntak fra inntektsgrensene:

​

Ny samboer

​

Hvor den ene parten i en barnefordelingssak har fått ny samboer i etterkant av barnefordelingssaken, vil inntektsgrensen ikke bero på samlet inntekt.

​

Dispensasjon

​

I noen tilfeller taler de sosiale hensyn sterkt for at man bør få innvilget fri rettshjelp selv om man har en brutto årsinntekt over inntektsgrensen. Det er derfor mulig å søke om dispensasjon. Jeg har erfaring med at retten i visse tilfeller dispenserer; dette beror i hovedsak på en vurdering av hvor vidt sosiale hensyn gjør seg særlig gjeldende, sett opp mot den økonomiske belastningen rettssaken utgjør for søkende part. I tillegg vil det være et moment hvor vidt søker har opptrådt på en måte som ikke har vært unødvendig konfliktorientert og prosessfremdrivende, eller sagt på en annen måte; hvor vidt man har gjort alt man har kunnet for å finne en minnelig, god løsning til det beste for barnet, slik at rettssak synes å være uunngåelig og må ses som siste mulige utvei for løsning til barnets beste.

 

Dokumentasjon ved søknad om fri rettshjelp.

​

• Siste tilgjengelige ligning for seg og eventuelt samboer eller ektefelle.

• To siste utbetalinger av lønn eller trygd for seg og eventuelt samboer eller ektefelle.

• Egenerklæringsskjema.

​

- Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale, dersom du lurer på om du kan ha rett på fri rettshjelp.